DAG 14

Lasse fant noen piller på det lokale supermarkedet IGA mandag kveld, magnesium. De har blitt anbefalt fra flere om å ta magnesium for å unngå kramper når de sykler dag etter dag. Om det virker vet de ikke, men et stort glass ble kjøpt inn. Magnesium skal visstnok hjelpe med på søvnen også.

Vekkerklokka på 07:30 ble utsatt til 08:10 tirsdag morgen. Samme morgenrutinen hver dag. Opp på toalettet, pakke liggeunderlag og sovepose, pakke alle sykkelveskene og feste de på sykkelen før frokost. En boks tunfisk og en banan hver. Så starter jakten på drikkevann til flaskene. I springene er det «town water» som smaker møkk. Det kan ikke drikkes, lokalbefolkningen kjøper vann eller koker det de har i springen. En snill campingvogn-eier med tennene stablet rundt omkring i munnen tilbyr Anders å fylle flaskene fra vognen deres. De er reddet, igjen.

I Norge har vi is-bilen som kjører rundt i nabolagene for å selge is. Bilen er også kjent som doningen på fire hjul med en irriterende melodi som kan få et hvert middagsmåltid for kjernefamilien snudd på hodet da ungene griner seg til kjøp hos is-bilen før de spiser opp middagen. I Australia har de vann-bilen som kjører rundt på dørene i de små landsbyene og leverer/selger drikkevann på store kanner. Nordmenn er privilegerte altså.

Dagens etappe gikk fra Portland til Warrnambool. Det ble den lengste etappen så langt på turen. 105 kilometer ble tilbakelagt. Regn i starten ble til sol og det var en riktig så fin etappe, men lang og slitsom for all del. Etter å ha syklet lenge på motorveien tok Anders og Lasse en sykkelvei inn til byen når de var 10 km fra Warrnambool. Det var en omvei til de grader, men veien var også 100 % tryggere – helt uten trafikk.

Guttene fikk se rikt fugleliv på en innsjø samt kuer og sauer som alltid. Her beiter faktisk sauer og kuer på samme områder. Det skal ikke mer til for å fascinere Anders og Lasse. Da de syklet denne omveien mot slutten dukket det plutselig opp en stor fabrikk av et slag. Det luktet forferdelig i området og de lurte på hva dette kunne være for noe humbug. De passerer den ene porten og titter inn, da skjønner de hva som lukter. Det ligger en enorm haug med griseavfall, altså griseslakt-rester midt ute på asfalten. Store maskiner skuffer med seg en ny skuffe og kjører inn i fabrikken. Et forbrenningsanlegg tydeligvis for slakteavfall. De som jobber der, de må nok gå flere runder med seg selv i dusjen før kona lar de tråkke over dørterskelen hjemme.

Klokka er 18:00, teltet er satt opp og Anders og Lasse er nydusjet. Én ting gjenstår på dagens agenda – middag.

Awesomestralia – a normal life is boring