DAG 15

Planen var Warrnambool til Port Campbell. Planen ble gjennomført, men ikke slik guttene hadde håpet på. Første delen går nesten som smurt, de holder seg på lokale bondeveier sør for hovedveien lenge. Etappen er i utgangspunktet 6,5 mil, litt lengre med alle disse sideveiene.

Så starter Lasse sin sykkel å skrangle. Det virker som skivebremsen subber inntil og bremser farten, de løsnet dekket og setter det på igjen, opptil flere ganger. Uten å lykkes. Subbingen kan man leve med, men så skjer det som verre er. Giret eller kjeden hopper opp og ned av seg selv og når Lasse skal trå så gir kjeden etter for hvert tråkk. Han kommer seg bortover, men det bråker, går fryktelig tregt og er irriterrende. Det er tre mil igjen ca. da dette inntreffer. De er midt mellom to steder og har ikke noe annet valg enn å fortsette.

Lasse setter sykkelen i et middels tungt gir da det er giret som hopper og skrangler minst. Det blir fryktelig tungt og det virker som bremsen låser seg mer og mer for hver meter. Da det er en mil igjen til Port Campbell bytter de sykler slik at Anders også kan få bryne seg litt på ekstrajobben det er med en ødelagt sykkel. Sakte med sikkert ankommer de Port Campbell, klokken er 17:30 og de finner en relativt primitiv, men idyllisk campingplass. Med første øyekast på stedet så ser det ikke ut som det er noen sportsbutikk her, stedet er mye mindre enn Anders hadde tenkt seg, sett ut fra kartet. Ettermiddagens gåte blir derfor – hvem kan hjelpe dem? Det er umulig å sykle videre slik sykkelen til Lasse er nå.

Men, det var et par lyspunkter på etappen tross all elendigheten. I starten ligger Anders litt foran da Lasse plutselig roper «KOALABJØRN!» til Anders. Anders snur seg og ser en koalabjørn som krysser veien bare noen meter bak han. Anders leter kjapt etter kompaktkameraet som han ikke finner, fisker opp mobilen som aldri er langt unna istedenfor. Lasse filmer med GoPro som er festet rundt brystet og Anders filmer med mobilen. Det var en riktig så søt koalabjørn de møtte. Den løp mot Anders som sitter på huk for å ta bilder. «Hjelp, den angriper meg» roper Anders, men den søte bjørnen stopper opp fire meter fra Anders før den løper tilbake i Lasse sin retning. Et par biler kommer samtidig, den ene stopper for å se den også. (Bilder kommer senere)

Det andre lyspunktet var at det var en særdeles flott dag for sykling, tross mye sidevind og motvind. Det var sol og blå himmel og 20 grader. Spesielt bra timing var det at det var på denne dagen de syklet starten på Great Ocean Road. Flere utkikkspunkter på de to siste milene var vel verdt å stoppe opp for å se på naturen. (Bilder kommer senere)

Om noen kjenner en sykkel-reparatør i Port Campbell, så er tiden inne for å rekke opp hånda å gi lyd.

Awesomestralia – a normal life is boring