DAG 17

Alarmen på 06:30 ble fort drept av Anders da han våknet til regn fredag morgen. Det regna en god del og planen om å være på sykkelen klokken 08:00 ble skrinlagt umiddelbart. De ligger i soveposene, det er klamt, vått og rått. Skikkelig drittvær for å ligge i telt. 08:30 begynner regnet å gi seg og de pakker sammen og kaster seg på sykkelen. De stopper etter 500 meter for å spise pai til frokost på en bensinstasjon. Anders tar en egg og bacon pai mens Lasse vil ha beef Angus pai.

Etter gårsdagens enorme fjelletappe hadde de håp om lettere sykling i dag. Det starter å regne litt igjen da de setter utfor bakkene fra Lavers Hill. Nokså lite trafikk gjør det relativt trygt og etter en stund gir regnet seg og asfalten begynner å tørke opp flere steder. Det er kaldt å sykle nedover store bakker når man er våt av regn.

Etter nedoverbakker kommer det oppoverbakker, sånn er det bare har Anders og Lasse lært seg. Etter et slyngete parti på flatmark hvor de så en ørn sittende nærmest å gresse på jordet bar det rett inn i en monsterbakken og nye høyder skulle bestiges. Kroppen responderte ikke slik som i går, lårene var pinne stive allerede få meter i bakken. Det ble et brutalt møte med dagen derpå, klatre-messig.

Opp og ned, flere ganger, sakte fryktelig sakte kom de seg videre. Dagens etappe var som sagt fra Lavers Hill til Apollo Bay, så de visste at nedoverbakkene måtte komme en gang. Med 15 kilometer igjen til Apollo Bay begynner det virkelig å gå nedover. Lasse suser nedover og filmer med GoPro-kameraet, mens Anders tar en litt mer roligere nedfart. Det er et aldeles nydelig landskap de har besteget og de får mer med seg av landskapet nedover enn oppover. Kysten kan ses over tretoppene og når de kommer ned mot sentrum bretter det seg ut en fantastisk strand med asurblått hav, blå himmel og bare noen få hvite skyer over åskammene i bakkant. Apollo Bay er flott, og Anders og Lasse har gått fra overskyet og regne til strålende sommer på bare få timer.

De kommer ikke lengre i dag, lårene sier stopp og da blir det camping langs en liten elv. Flott nok og teltet får tørke – selv innerteltet var rått og vått etter morgenens regn. Dusjen på campingplassen er høyt diskutabel og vannet renner i fem minutter før det blir varmt. Det er fortsatt off-season i Australia slik at de er nesten alene på hele plassen. Det blir nok snart andre boller og da må guttene ringe for å reservere plass til telt på forhånd.

Melbourne er en til to dager unna. Deres aller første store mål. Litt etter litt har de nærmet seg i over to uker, og nå kan de nesten kjenne den urbane luften fra byen alle beskriver som fantastisk.

GPS-sporingen som man kan se på nettsiden i menyen anbefales. Der kan man til en hver tid se hvor guttene befinner seg både i det store og det små bilde. (Zoom in Zoom out)

Awesomestralia – a normal life is boring