DAG 46

En grå stor varebil blinker med venstre varsellys, bremser opp og stopper et stykke foran guttene på motorveien. Døren åpnes og ut kommer det en mann i førtiårene som er slank og blid. Han lurer på om det går bra med Anders og Lasse. Han er selv syklist som drar på lange turer og følte for å stoppe opp midt på motorveien da han så de to nordmennene på sykkel. Han ville bare forsikre seg om at de var OK og om de trengte noe, eller om de ville ha skyss. Guttene takker høflig nei, men var glade for omtanken. Mannen ble imponert over planene om å nå Darwin. Men, det er lett å imponere med ord, det er vanskeligere å imponere med handling.

Lørdag 17. desember syklet de 111 kilometer fra Kempsey til Coffs Harbour. Det hadde de ikke trodd da de stod opp ettersom de kom sent i gang og et nytt væromslag hadde gitt varmen fotfeste igjen. De startet dagen med å kjøpe en sjokolade-bar på en bensinstasjon som smakte så dritt at Anders ga halve sin til Lasse og lar det blir opp til Lasse om han vil spise den eller ei. Skulle visst nok være kjempe rik på alt man trenger for å prestere, men var særdeles fattig på smak.

En motorvei som A1 langs østkysten kan faktisk være vakker, ikke vakker som naturen, men vakker som i pent utført anleggsarbeid. Den nye veien har en prislapp på 820 millioner dollar og er godt tilrettelagt for syklister. Syklistene har like stor veibane som bilistene og det er skilt overalt som minner bilistene på at de skal ta hensyn til syklister. Det er svært få som sykler på motorveien, så det er litt råflott å legge så godt til rette med så få brukere, men hvorfor ikke. Better safe than sorry.

Motvinden var tidvis rekord-sterk i dag. De har ikke møtt samme motvind siden de to første ukene i South Australia på de enorme og endeløse slettene. På en flat etappe som i dag er det vinden som setter guttene på prøven. Vil de klare målet eller vil de nøye seg med en kortere distanse. Etter lunsj i Nambucca Heads er det 50 kilometer igjen og klokken er 15. Anders sier «ja, det er bare å kjøre på» når de tråkker ut fra McDonalds. Lasse vet ikke på dette tidspunktet at Anders har brukt lunsjen til å bestille motell i Coffs Harbour; som en belønning på 6 dager med 100 kilometer i snitt, våte klær, sitte-sår og skamslåtte lår. Å få tørket alle klærne er vitalt for videre drift av prosjektet. Så klamt og vått de har hatt det de siste dagene har gjort at det går ut over baken og sitte-sår. Vi har hvert vårt her i livet kan man si.

Lasse blir glad for å stoppe utenfor Royal Palm Motor Inn Motel, som høres 56 000 ganger bedre ut enn det er. Men, det er seng, TV og eget bad. Noe mer trenger de ikke. Selv syklene får bli med inn og de ser to filmer. Først Frozen og så Matilda, to barnefilmer som fint kan ses av to gutter som er nærmere 30 enn 20.

I morgen venter nye kilometer på motorvei, men hvor langt, det er det bare vinden og været som vet.

Awesomestralia – a normal life is boring