DAG 64

Ut fra Yandina Caravan Park er de litt etter skjema, men det er greit, det striregner. Å starte dagen med å våkne opp i teltet av regn og blåst er tøft nok i seg selv, om man ikke skal opp på hesten og sykle i tillegg. Men, må man så må man, og dette prosjektet har guttene valgt selv. Skoene er våte, trikoten er våt og hjelmen er kald. Været har vært ræva tre dager til ende nå og 2017 oppsummeres så langt som klamt, vått og trått.

Småveier betyr ofte kupert terreng, grusveier og overraskelser. Selvfølgelig var veien Anders hadde pekt ut av det private slaget på et punkt. Tre løse hunder jaget han tilbake ned grusveien og Lasse skjønte greia og snudde han også. En «omvei» tilbake til Emundi og opp en lang og bratt bakke, de var tilbake til det som kalles å klatre. Lasse hadde energi-mangel, sitte-sår samt en hånd som ikke gjør det godt å holde fast i styret. Det gikk sakte, men sikkert oppover og det regnet konstant. De kommer seg til Cooroy og finner ut at lunsj-målet som var Gympie er uoverkommelig. Det blir heller dagens hovedmål og det er 44 kilometer igjen.

De spiser en sandwich til lunsj og bestiller kaffe som de faktisk varmer seg på. Når man er klissvåt og stopper opp blir det fort kaldt på en ute-café med litt vind. Regnet avtar noe i styrke og etter lunsj blir sykkelopplevelsen litt bedre enn før lunsj. Fortsatt litt opp og ned, landskapet minner om New South Wales, grønne åser, hester og flotte eiendommer på toppene. Men, regnet og tåka forhindrer dem i å nyte det fullt ut.

Med 16 kilometer igjen til Gympie ryker Anders noen eiker på bakhjulet. Sykkelen som han har vært så fornøyd med de siste tre dagene skuffer han, akkurat når alt flyter som best. Anders snur sykkelen på hodet og prøver å dra ut den ene eiken med leatherman, det var lettere sagt en gjort og til slutt åpner han medisinskrinet, tar en tape-bit og surrer eika fast til eika ved siden av. Ved nærmere undersøkelse så er ikke eika røket tvers av, men hele festet til selve hjulet har sprukket opp. Et helt nytt hjul må på plass. Flere andre eiker var også på nippet til å sprekke ut fra selve dekket.

Sykkelbutikken i Gympie var av den stusselige typen, hvert fall han som drev den. Anders fikk lyst til å klappe til han etter en 2 minutters prat som endte i ingen ting. Det er 200 kilometer til Brisbane og det er 120 kilometer til Hervay Bay, ingen i mellom har det Anders trenger, et nytt hjul.

The Bike Butler i Brisbane er verdt et forsøk tenker guttene og de sender avgårde en melding. Butleren kan være på plass i Gympie med et nytt dekk i morgen kveld får Anders vite, de er reddet, igjen. Det koster dem en hviledag, en hviledag på en caravan park, men med det været som er i området om dagen så kan det være greit å få tørket litt opp. Sitte-sårene kommer fort tilbake når sykkeltricoten er våt 24 i døgnet.

Awesomestralia – a normal life is boring