Nå er alvoret i gang, og det er ingen spøk å sykle i Australia. Naivt av guttene å tro noe annet, men hva kunne vel være så vanskelig. Alle kan sykle.

DAG 1:
Fra flyplassen til Bel Air Caravan Park.
Ca. 1,5 mil, guttene gadd ikke skifte til sykkeltøy engang fordi det var «så kort». Men, de fikk seg virkelig en på kjeften. Uten vann og uten mat bar det gjennom Adelaide og ut av byens kjerne sør-øst. Det går fint helt til de innser at Bel Air ligger på en stor høyde utenfor byen, de siste 5 kilometerne er ren klatring! Både blodsmaken i kjeften og melkesyren i lårene kommer tidlig – så altfor tidlig. De innser at de er to vanlige gutter med kontorjobber som ikke har for vane å sykle hverken til jobb, Birken eller Trondheim-Oslo.

Ved første pust i bakken legger de begge seg rett ut på fortauet, ironisk nok to meter unna en stor kirkegård med flust av gamle solide gravstener. «Kunne like gjerne ligget der nå» sier Lasse mens han titter bort på gravsteinene tre meter bortenfor. Han vrir seg av smerter på fortauet. Omsider kommer begge to til Bel Air Caravan Park, med tunga på knærne og hodet på rattet. De kjøpte hver sin Fanta som smakte bedre enn noen gang, for en start tenkte Anders og Lasse – «hva ER det vi driver med?!».

Awesomestralia – a normal life is boring