DAG 12

Anders våkner først på motellet i Mount Gambier. Han fryser, igjen. Klokka er 08:00 og alarmen blir slått av kjapt. Utenfor høres vinden og regnet pisker på metalltaket. Det er surt ute, og Anders tenker at 90 kilometer i dette været kan være drepen for dem begge. Lasse våkner og sier han har fryst i hele natt. Nok en dårlig natt søvn, guttene kan med hånda på hjerte si at de har sovet behagelig 1 av 12 netter til nå. De har undervurdert kulden så til de grader og det er den største feilen som er blitt gjort siden Høgmo ble tilbudt landslagssjefs-stillingen av Norges Fotballforbund.

De bestemmer seg for å dele dagens etappe over to dager, det er 33 kilometer til Nelson og de kaster seg på sykkelen i øs pøs regnvær. Det blåser enormt de første 15 kilometerne. De kommer nesten ikke av flekken og regnet stikker mot den kalde huden i ansiktet. I nedoverbakkene må de tråkke for å komme fremover, ellers hadde de stått stille. På en bakketopp tar de en drikkepause, bak dem kommer det en veltrent herremann på en racersykkel og stopper. «Ha ha, where you guys going?» spør han Anders og Lasse. Guttene forklarer at de skal bare til Nelson i dag på grunn av vinden og peker på sykkelveskene som er tunge. Mannen forstår og tråkker videre, forsvinner over åskammen og er borte på et blunk. I det øyeblikket forstod Anders virkelig hvor amatør-syklister de selv er. De må gå i seg selv for å finne krefter og motivasjon for de to neste milene.

«Dette er jo derfor vi dro hit, for å kjenne på følelsen av å ha vondt, være sliten, utmattet, regn og vind» sier Lasse til Anders. Anders er helt enig, det var faktisk en av grunnen til at de dro. Det er bare litt vanskeligere å huske på akkurat det når man er våt og det er kuling i kastene.

De blåser begge av veien og ut i grøfta flere ganger. Opp igjen, presse sykkelstyret knallhardt mot høyre å tråkke på. Opp på veien, legger vekten mot høyre og vips er de oppe på veien igjen. Sånn går kilometerne de to første timene.

Femti kuer på et jorde starter å løpe ved siden av guttene når både Anders og Lasse rauter til dem. Kuene løper side ved side med guttene i hundre meter før et gjerde stopper dem. Dette har skjedd før på turen også, Anders tenker kuene er selskapssyke som står på et jorde midt mellom ingenting dag ut og dag inn. Det er et ganske festlig syn å ha femti kuer på slep, video ble dessverre ikke tatt da det regnet og ingen var villig til å styre med et kamera under disse tunge forholdene.

Så slutter regnet og guttene sykler mer øst enn sør. Vinden blir til en miks av sidevind og medvind, endelig. De ankommer Nelson klokken 14:02 lokal tid. De har nå lagt bak seg South Australia og er inne i Victoria. 1 av 5 Stater er gjort, fire igjen.

Awesomestralia – a normal life is boring