DAG 67

Dagens sykkelrute ble bestemt av hjelpere hjemme i Norge på storskjerm og med stort engasjement for turen. Guttene i Australia bifalt forslaget da det ville holde de lengst mulig unna motorveien. 127 kilometer er langt selv etter 2 måneder på sykkel, men ble gjennomført på 8 timer og 45 minutter inkludert pauser. «En arbeidsdag det» sier Anders, «vel så det» sier Lasse før de går i dusjen, en og en.

Litt over klokken 08:00 var de på veien og det gikk ikke mange kilometerne før himmelen åpnet seg og regnjakka måtte frem. Regnet kommer like fort som en lysbryter slås på, og stopper like fort som en lysbryter slås av. Irriterende vær, av og på med regnjakke hundre ganger om dagen. Vurdere om denne gangen er det bare noen dråper eller om himmelen sprenger om tre minutter. Bedre å være varm og klam med regnjakke, enn kald og våt uten regnjakke? Det er mange ting å vurdere før man gidder å stoppe, åpne sykkelveska, dra ut regntøyet og ta det på.

Det var bare 30 kilometer (av 127) på motorvei og forholdene var gode, de føyk bortover veien som hadde skulder så å si hele veien. En trailer tuter sint på Anders selv om han er langt ute på skulderen, påfølgende bil kaster seg på hetsingen av syklisten og viser fingeren i vinduet når han passerer Anders. Sånn er livet på de Australske veier, ikke alle liker alle.

Det er er så varmt om nettene nå at de ligger bare i shorts oppå liggeunderlaget og soveposen. Allikevel renner de bort. Teltet slipper svært lite friskt oksygen inn i teltet om natten og derfor er de tidvis nødt til å åpne innerteltet (døra på ytterteltet er alltid åpen). Dette betyr fritt leide inn i teltet for alle mygg, møll, og maur. I dag våknet Anders med 50 maur krypende rundt «på puta», det ble ikke noe ‘slumring’ på Anders da. Små svarte maur er faktisk ikke så ille, de pusler med sitt og biter ikke noe særlig.

En regnbue varsler om mer regn og regnet fortsetter på ettermiddagen/kvelden i Bundaberg og de blir fanger i sitt eget telt. Akkurat nå var det paraplyer de skulle ha hatt og ikke sykler. De vil ut å spise, eller i det minste finne en butikk for å handle mat. Det er lørdag, men lørdagsfølelsen er ikke helt tilstede.

Awesomestralia – a normal life is boring