DAG 18

Great Ocean Road er fantastisk. Nesten til enhver tid har man fri utsikt til det blå havet og i dag var temperaturen perfekt for sykling. Den absolutt beste dagen på sykkelen til nå, varierende terreng opp og ned. Veien snirklet seg langs kysten mil etter mil. Lasse hadde en god dag på sykkelen etter to knalltøffe klatreetapper dagene før. «I dag har jeg syklet alle bakkene Anders» sier Lasse mens de spiser lunsj på Chopsti i Lorne. Lorne er et mellomstort sted midt på Great Ocean Road hvor veldig mange stopper for å overnatte, spise, leke, bade, ja alt hva man gjør på ferie. Et virkelig flott sted med fortausrestauranter hvor man kan spise og drikke vin mens man ser på alle rare skapninger på to ben rundt seg. Vinen uteble, men de fikk store porsjoner. Nå var Anders og Lasse klar for nye 45 kilometer til Torquay.

Det fortsetter opp og ned hele veien til Great Ocean Road «stopper». Trafikken øker og det går aldri mer enn tre sekunder før neste bil passerer. Det kan være ganske slitsomt for øret faktisk å ha susende biler forbi konstant. Veiskulderen var heldigvis bred og de følte seg trygge.

Med 10 kilometer igjen til dagens mål går Lasse seg tom, han går på en «Brink» som han selv sier og tar det kuli helt inn til Torquay. De stopper på den første og den hittil største caravan parken de finner. Lommeboka blir flådd, 44 dollar for en natt i et telt. Det er lørdag og det er enormt mange folk på campingen. Anders og Lasse vekker oppsikt der de ruller inn røde i kinna og med svette kropper. Setter opp det minste teltet Australierne rundt dem noen gang har sett og tar seg en dusj.

I morgen gjenstår det 93 kilometer til Melbourne. Lurer noen på hvordan man motiverer seg til nye mil dag etter dag så er hemmeligheten å ha et grunnleggende ønske om å lykkes i bunn det viktigste. På dagsetapper deler man opp 90 kilometer for eksempel i tre deler. Når 30 kilometer er nådd, så er det neste 30 – og plutselig er man på 90 kilometer og dagen er over. Nye muligheter på sykkelen i morgen til å bli sliten, sår og lei. Men aldri så lei at det ikke er gøy.

PS. Anders fikk nærkontakt med turens første slange! På veiskulderen sykler han og aner fred og ingen slanger. Så plutselig ser han en svart/brun slange i renna 60 cm fra han, snoker seg bortover. Anders trekker begge beina rett opp på refleks og kommer seg unna. Kalde frysninger går nedover ryggen på en ellers varm kropp. Det var ikke snakk om å stoppe for å ta et bilde.

Awesomestralia – a normal life is boring