DAG 101

Fredagens 137 kilometer fra Threeways Warumungu til Renner Springs ble for Lasse av den tøffe typen. Å være syk på sykkelen er aldri en god følelse, spesielt når etappen først er påbegynt og det er kun fremover som gjelder. Ved første pause etter ca. fem mil tok han seg en dupp på benken i skyggen, og da han våknet mente til og med han selv at han burde komme seg avgårde. Det var blitt mer enn en dupp. Og Anders hadde for lengst syklet i forveien.

Etappen var mer kupert enn de seneste etappene. Lange slake bakker og lange slake nedoverbakker. De kom bittelitt opp i høyden slik at de faktisk fikk utsikt over det mektige landskapet. Bushen strekker seg utover og møter himmelen helt der borte. Etter 77 kilometer setter Anders seg i veikanten og knekker en boks bønner. Banka Banka Station var en mulighet for å slå leir, men Anders ville videre til Renners etter å ha sett stedet. Han avventer avgjørelsen til Lasse kommer, det er en kamel over veien som han følger med på, kamel minutt for minutt. Lasse ankommer og vil også fortsette tross dårlig form. Anders overrekker han et lys til å ha foran på sykkelen hvis det skal bli mørkt før han kommer frem. De avtaler at Anders sykler i forveien og arrangerer bistand om Lasse ikke ankommer Renner Springs før solen har gått ned.

Uvær i front og uvær bak, de sykler midt mellom to store mørke partier på himmelen som ser skumle ut. De er sikre på å bli våte som katter. Samtidig som de tråkker febrilsk mot målet i nord trekker uværet vestover. De slipper unna og bare noen små dråper helt mot slutten av etappen faller fra himmelen. For hver meter de sykler blir luftfuktigheten høyere, allerede 136 kilometer fra Threeways Warumungu kan de kjenne en betydelig forskjell.

Morgendagens etappe til Elliot på 90 kilometer blir en formalitet i utgangspunktet. Men, værvarselet viser mer uvær nord for Elliot og det er bare spørsmål om tid før de møter på det ALLE har advart dem om; «wet season».

Bilder kommer senere.

Awesomestralia – a normal life is boring