I dag fyller Australia år, det er Australia Day! Samtidig fyller Anders 30 år, feiringen er gjort unna på forhånd i Townsville for en snau uke siden. Det har bare vært sykling å konsentrere seg om på denne jubileumsdagen så langt. Og godt er det, de har fortsatt en enorm jobb foran seg. Idag syklet de fra Hughenden til Richmond, 115 kilometer i nydelig vær. Fra finalen startet har de nå lagt bak seg 496 kilometer. Bare 2000 igjen.

Kanskje er det fordi Anders deler bursdag med selveste Australia som land, at han har blitt så glad i landet? Kanskje han hadde en tilknytning til Australia allerede den januar-dagen i 1987 hvor det selv på Lørenskog var lys og håp.

Håp var det også i Australia for godt over 200 år siden på denne dag. Landet skulle bli straffekoloni for Britene. I anledning Anders sin bursdag og Australia sin bursdag, 26. januar, kommer følgende litt artige historie/fakta.

Awesomestralia – a normal life is boring

—–

Det er den 26. januar 1788 og den første flåten med britiske skip har akkurat lagt til land på sørkysten av Australia. Britene skal starte straffekoloni, og om bord er det 775 kriminelle, foruten sjøfolkene og deres familier.

Viktigere for denne historien er imidlertid en okse, fire kyr og en kalv, som også følger med på reisen. Da den første saftige kuruken faller på australsk jord, aner britene lite om at dette kommer til å bli et langt mer uhåndterlig problem enn de kriminelle nybyggerne. Kubæsj forsvinner ikke av seg selv, den ryddes i stedet vekk av møkkbiller med spadeformede gravebein. Dritten tas med under jorda, der den blir til barnemat for billelarver. Slik bringes næringen tilbake til jorda, samtidig som det hindrer sykdomsspredning fra ymse kjipe organismer som trives i møkka om den får ligge på overflaten.

Problemet var at australske møkkbiller var vant til tørr og fiberrik pungdyrmøkk, og de var derfor ikke i stand til å bryte ned de rennende kurukene. En ku produserer i gjennomsnitt ni tonn møkk i året. Om møkka blir liggende, vil det dekke et område på omtrent fem tennisbaner på ett år – per ku.

Hvor mye areal kudritt fyller, ble australierne smertelig klar over, etter hvert som tallet på storfe økte. Dyra beiter ikke fra området rundt kuruka, og etter hvert dannes det dessuten en tørr skorpe som nytt gress ikke spirer gjennom. Dette gjorde at opptil 2000 km² australsk beitemark forsvant årlig, og den uhorvelige mengden fluer som ble avlet fram i rukene var til stor plage for både folk og dyr.

Det finnes i dag rundt 26 millioner storfe i Australia. Landet er avhengig av importerte insekter for å bli kvitt møkka de produserer.

Fra slutten av 60-tallet til midten av 90-tallet ble det innført 53 ulike billearter til Australia, og 23 av disse har etablert seg. På tross av dette er flueproblemet ennå stort deler av året, siden det ikke alltid er nok biller tilgjengelig på ryddedugnaden.

Historien fra Australia er et konkret eksempel på hvor dårlig det ville gått om nedbryterne våre forsvant. Møkk og døde dyr hadde bidratt til å spre sykdommer, stanken ville vært uutholdelig, og etter hvert hadde det rett og slett blitt uframkommelig.

Utdrag fra NRK-artikkel, skrevet av Frid Kvalpskarmo Hansen.