DAG 100

Hundre dager på tur! Det er like lenge som vinneren av Big Brother må være låst inne i et hus med et dusin idioter. På guttenes tur er det ingen pengepremie som i Big Brother, kun en heder og ære. Og verdighet.

I dag ankom de Threeways Warumungu og nå er reisen mot vest over, fra nå er det kun nordover. De svinger til høyre på kartet i en nitti graders sving og er nå på oppløpet, kun 965 kilometer fra Darwin.

Torsdag morgen etter en toast rullet de bortover den paddeflate veien fra Barkly Homestead i retning Threeways Waramungu. 187 kilometer stod på agendaen og de første 60 kilometerne gikk lett i morgensolen. De stopper på rasteplassen som viser seg å være populær. Det er bare et bord med tak på hele rasteplassen og der sitter det to aborginer-familier. Mannen i familien strekker ut armen da han ser Anders og Lasse nærme seg og gjør en håndbevegelse som viser at de kan få plass her ved bordet. Guttene setter fra seg syklene og setter seg til bords i skyggen. Toast til lunsj som var smurt av kokkene på Barkly Homestead. Ei lita jente i familien som sitter ved samme bord glaner på Anders når han tar frem en snikers fra sykkelveska. Heldigvis er sjokoladen av «to i en» og Anders spør om hun vil ha, hun rekker frem hånda og holder i sjokoladen med en gang. Moren smiler og sier takk på vegne av dattera, faren smiler og sier «safe travels» da de sykler videre. Nå har vi alle på lag tenker Anders som er fornøyd med første lykkeønskninger og kommunikasjon med aborginere på turen. (Hvite og Aborginere er veldig splittet i Australia, mer enn det folk flest innrømmer. red. anm.)

Det skulle bli en dødens dag på veien. Ikke for guttene, de hadde faktisk en god dag godt hjulpet av medvind. Men, en dødens dag for fugl og ku. Kuene hadde dessverre vært ute for tungtrafikk for en god stund siden mens fuglen nylig var påkjørt og hardt skadet. Skiltene langs veien advarer mot kuer som går fritt, beitemarka er ikke gjerdet inn. Kombinasjonen av beitemark uten gjerde og motorvei med fartsgrense 130 kilometer i timen er noen ganger dårlig. To kuer lå i veikanten, den ene påkjørt for en god stund siden, den andre av litt nyere tid. Det er ikke så ofte softe gutter ser det ligger døde kuer strødd langs veien. Så til fuglen som fortsatt lå og kjempet forgjeves i veikanten, helt nylig påkjørt med store skader, men ikke død. Anders stopper og tenker at her er det dessverre ikke håp, ingen kan redde den relativt store fuglen med lange ben og lang hals. For å gjøre slutt på smertene og en lang pinefull død triller Anders fordekket sitt over halsen på fuglen, stopper opp og legger trykk på styret. Fuglen ser rett opp på Anders med åpent nebb i samme sekund som den sovner stille inn. Det hele er over, også smertene for fuglen.

Neste lunsj går rolig og kjapt over og de siste 70 kilometerne står for tur. Klokken er 14:00 og med medvind som blåser dem bortover så er de innenfor tids-limiten og vel så det. Klokken 17:00 suser de
inn til krysset som de lenge har hatt i hodet, Threeways Warumungu. Venstre er sørover og i retning Alice Springs og Uluru. Høyre er nordover og i retning Darwin. De booker et lite rom med to enkeltsenger og aircondition, spiser Thai Green Curry og drikker brus. Ny dag og nye muligheter på sykkelen i morgen.

Awesomestralia – a normal life is boring