DAG 98

Overskriften på værvarselet tirsdag ettermiddag er at to tropiske sykloner bygger seg opp, en i West Australia og en utenfor kysten til Northern Territory. Gud hjelpe dem. Så langt har guttene totalt sett vært usedvanlig heldig med været. Da det har vært uvær i nord har de vært i sør og omvendt. Regn og vind har de hatt, men ikke i nærheten av de versjonene uværet kan komme i her til lands. Guttene følger med på varselet utover – mer kan de ikke gjøre.

—

Etter hviledagen på søndag i Camooweal dro de mandag morgen videre. Mens solen bryter opp i horisonten bak dem krysser de inn i den siste delstaten, Northern Territory. En milepæl av de sjeldne egentlig, men selve kryssingen av grensen gikk stille for seg. South Australia, Victoria, New South Wales, Queensland, og nå NORTHERN TERRITORY. Alle fem stater kan krysses av på listen og det er nesten litt uvirkelig. Men, bare nesten. Det er akkurat som planlagt.

Mandagen fortsetter i et behagelig tempo godt hjulpet av medvind. Få kalorier forsvinner. Landskapet var endeløs beitemark i alle kompassets retninger. Det grønne gresset strakk seg helt til horisonten og enda litt lenger så det ut som. Veien ble akkurat på grensen mellom Queensland og Northern Territory smalere i fortsettelsen. Anders tenkte at skulle veien fortsette å være så smal kunne dette bli interessant. Heldigvis bedret veien seg utover dagen og det var ingen fare. Trafikken de siste dagene har vært minimal og det er nesten utrolig å tenke på at dette er hovedveien mellom midten av nord og østkysten av Australia. Uten overdrivelser kan guttene si at de kanskje har sett kun 20-25 biler, totalt i begge retninger, road trains inkludert på en hel etappe.

De spiser lunsj etter 70 kilometer før vinden tar dem videre på veien. De ser en ekte bush-man som står å hoier på dem inni buskene midt i ingenmannsland. De sykler videre uten å ta kontakt ettersom han ikke virket desperat. Om han var en seriemorder eller bare en vanlig fyr stående midt i buskene får de aldri vite. De håper han ikke trengte akutt hjelp.

Etter 130 kilometer stopper de på en rasteplass som blir kveldens leir. Teltet settes opp og Anders sprayer rutine-messing inngangen til teltet med grov insektsspray. En liten storm er i anløp og de løper inn i teltet allerede klokken 18:00. Det blir 12 varme timer i teltet med fuktige klær.

—

Tirsdag morgen var litt forvirrende da en ny tidssone var gjeldende. Uansett, de river leir og kommer seg avgårde. Nye 130 kilometer står for tur. Med en gang kjenner de en svak motvind tar i syklene. Motsatt av hva som var varslet, men ingen ting å gjøre noe med. Etter snart 6000 kilometer har både medvind og motvind jevnet seg ut. Landskapet går tirsdag fra å være beitemark til å være ‘bush’. Halvannen meter høye busker tett i tett uavbrutt for resten av etappen. En død slange, eller restene av en død slange ligger i veibanen. Kanskje greit at en bil hadde kjørt over den og ikke Anders og Lasse på sykkel. Den var ganske stor.

Lunsjen tar de i skyggen av et tre og det gjenstår bare 40 kilometer til Barkly Homestead. Anders sykler litt i forveien og knuser nedpå en boks med Fanta halvveis for å ha krefter helt inn.

Det viser seg ved ankomst at dette vertshuset er av klasse, med kun evigheten 20 mil i begge retninger som nabo har de heller ingen konkurrenter. Fun fact: Dette stedet som heter Barkly Homestead er motell, restaurant, caravan park, kiosk, bensinstasjon, alt på en gang. De bruker 500 liter diesel i døgnet for å holde aggregatet i gang. Voldsomt, og dermed også en egen plakat for å forsvare deres høye priser. Dette hindrer ikke guttene i å bestille god middag og en flaske rødvin etter 24 timer i villmarken. Her var det trivelig, guttene blir en ekstra dag. Sykkelturen fortsetter torsdag.

Awesomestralia – a normal life is boring