DAG 85

Etter en pålagt hviledag fra det medisinske teamet hjemme i Norge var Anders igjen klar for å sykle onsdag morgen. Hans siste dag på sykkelsetet som 29 åring skulle bli av det spreke slaget kontra de to siste.

Guttene har de siste 24 timer ligget på senga i en campinghytte og sett på Australia Open. Anders var tydelig dehydrert og med hodepine, oppkast og vedvarende kvalme var det ingen vei utenom, «bli liggende hele tirsdagen». De spiste frokost, lunsj, middag og drakk masse. En ganske uvanlig dag faktisk. Det er mer vanlig å sykle, spise litt og drikke litt for disse guttene.

Pentland som var stedet hvor de befant seg var særdeles skjermet for travle gater og stressa folk. Pentland har 100 innbyggere, en bensinstasjon, en butikk med post og en caravan park. Det er den samme dama som driver bensinstasjonen og caravan parken, selv om de ligger 200 meter fra hverandre. Ei ordentlig tungvekter av ei dame som sikkert hadde ruvet i både slegge og kulestøt, selv på 80-tallet. Mandag kveld spurte Anders om de kunne bli en natt til i campinghytta. Dama dro på det og sa til slutt ja. Rimelig spesielt ettersom Anders og Lasse var de eneste på hele campingplassen. Det er som kjent sommer i Australia og sommer i nord betyr off season. Ingen Australiere ferierer i nord om sommeren, det gjør det om vinteren.

Onsdag starter de å sykle igjen og er avgårde ca. 07:30. Mindre enn en mil ut på dagens etappe punkterer Anders. God start på dagen, bare 131 kilometer igjen tenker Anders. Han bytter slange, men ikke dekk. Han plukker ut 8 torner fra dekket som han mest sannsynlig fikk da han kjørte av veibanen og ut i grøfta for å gi en «over size truck» god plass.

De fortsetter å sykle i et landskap så endeløst som sorg kan være bunnløs. Det er straka vegen, men det er ikke E6. A6 heter veien og er i realiteten den eneste veien de kan sykle vestover. De er på vei inn i bakhagen til Australia som Australierne er så stolte av. OUTBACK er liksom ikke Østmarka eller Nordmarka, eller Hundremeterskogen til Ole Brum. Outback’en til Australia er enorm og urørt, nesten ubebodd.

Igjen er det trist å se alle stedene som dør ut synes Anders og Lasse. Etter 10 mil stopper de i Prairie, et knøttested med en bar som faktisk er åpen, men den har ingen gjester. Baren er som tatt ut fra en western-film, cowboy-hatter på veggene sammen med en rekke utstoppede dyr. Gammelt jordbruksredskap og annet fiks-fakserier fra den tiden da det å gå på bar, må ha vært 100 % kulere enn hva det er i dag tenker Anders. Tenk å sitte der med svetteperler i panna og hatten på bardisken, kveget ditt på jordet bortenfor og du og dine cowboys tar en øl. Kanskje du gir den lokale jenta i hjørnet et sikkert blikk og hun rødmer umiddelbart. Ja, tenk. Å sitte på bar midt i den Australske outback’en ‘før i væl’a» må ha vært helt episk.

Rundt klokken fire ankommer de Hughenden og dagens mål er nådd. 141 kilometer er godt gjennomført. De er tilbake!

Awesomestralia – a normal life is boring