DAG 41 De tar farvel i gangen utenfor leiligheten, klokken er litt over halv ni og vertskapet skal på jobb. Anders og Lasse skal videre på sykkel. Tøyet er vasket, musklene er uthvilte og vannflaskene er fylt…

DAG 40 Syklene er i orden og hentet etter service og alt er klart for ferden videre. 08:30 mandag morgen vil de igjen være på sykkelen. Fra Coogee (Sydney) til The Entrance er målet for morgendagen, ca….

DAG 39 Fredag var dagen for å slappe av etter å ha fikset mobilen til Anders og levert begge syklene til service. Så det skjedde ikke stort, eller noen skjedde jo. Som for eksempel at Lasse plutselig…

DAG 38 For 16 dager siden rullet de ut med «nye» sykler etter service i Melbourne. Torsdag ettermiddag rullet de inn i Sydney på sykler så slitne så slitne. Bremser, gear, ratt, bagasjebrett og dekk har fått…

DAG 37 Torsdag morgen vaakner Anders klokken 06:00 i teltet og holder paa aa omkomme pga varmen. Sola staar rett paa teltveggen og baade inner- og yttertelt er lukket. Han strekker seg mot teltaapningen selvom det gjoer…

DAG 36 Anders vrir seg i teltet av smerter i brystet tirsdag kveld samtidig som han bysses i søvn av en gjeng latinoer som to hytter bortenfor spiller gitar og synger vakre rolige sanger. Sangene er kjente,…

DAG 35 Fra Goulburn til Moss Vale er det 70 kilometer. Men, med dagens bomtur i starten så syklet de sikkert 85 kilometer. Appen som heter maps.me er bannlyst og svartelistet. Den er brukt mange dager, men…

DAG 34 Fra Braidwood til Goulburn er det 85 kilometer. Været er bedre enn det er meldt, allikevel er guttene forsinket ut av motell-rommet mandag morgen. De legger igjen tre små sykkelvesker og har pakket om bagasjen….

DAG 32 Fra Cooma til Braidwood er det 140 kilometer og det er ingen ting imellom. Det er varsel-skilt som sier «no food, no fuel, no accommodation next 140 km». Guttene har bunkret opp med sjokolade, bananer,…

DAG 31 1 måned har gått siden de stod på flyplassen i Adelaide og klødde seg bak øret. «Hva ER det vi driver med?» hadde de spurt seg selv i sitt stille sinn hver for seg, men…