DAG 69

Fra Miriam Vale til Calliope. 60 kilometer i strålende vær, men turens første punktering satte en stopper for målet som var Mount Larcom.

Etter noen tøffe dager på rad med over 100 kilometer på sykkelen sov de litt lenger enn vanlig mandag morgen. Og, de kjøpte seg ‘ordentlig’ frokost og stresset ikke. 94 kilometer stod på planen, noe som skal være overkommelig på en så flott solskinnsdag som denne. Motorveien A1 viser seg å ha en bred veiskulder og guttene følte seg trygge.

Før 10 kilometer er unnagjort kommer turens første punktering. Det skulle altså ta nesten 4000 kilometer før en av dem punkterte, smått utrolig bare det. Anders sitt bakdekk som knapt er en uke gammelt (!) er flatt, han står av sykkelen og triller inn til neste avkjørsel 100 meter lenger fremme.

Lasse innhenter Anders og godt er det fordi det er Lasse som har dekk-jekken, pumpa, lappe-utstyr og ekstra slange. Først prøver Anders å lappe på slangen som det er hull i. Forsøket er så som så, men kan og skal betegnes som er forsøk på å lappe slangen. Resultatet er ikke bra og han bestemmer seg for å benytte en ny slange som de har med fra Norge. I-lands løsninger er ofte dyre og enkle, det ikke noe mer å lure på. Etter en drøy time var de på veien igjen, denne gangen mer redd for glasskår på veiskulderen enn trafikken.

På grunn av sen start, punktering og ikke verdens råeste tempo generelt i dag, så tar de lunsj først klokken halv tre. McDonalds i Calliope er like godt som alltid og under den uhøytidelige lunsjen bestemmer de seg for å bli i Calliope til i morgen. 60 kilometer får holde for i dag, alternativet var 35 nye kilometer etter lunsj til Mount Larcom. Bare navnet på det stedet får Lasse til å si «det betyr oppover, Anders».

De sykler noen ekstra kilometer for å finne en campingplass. En asiat sitter i skranken (åpenbart sommer-jobb) og skal ha 40 dollar (!) for to personer. Guttene betaler, men stusser på prisen. De går og setter opp teltet før Anders sier til Lasse: «du kan jo gå tilbake og spørre henne hvor camp-kitchen er, og har de ikke det, så kan du si at 40 dollar er litt mye». Lasse tar oppgaven og blir borte i fire minutter, han kommer tilbake med et lurt smil og 30 dollar i hånda. «Hun hadde tatt for to telt, to personer, fikk 30 dollar tilbake og hun kalte meg Sir to ganger på slutten av samtalen». Slik gikk de altså fra en 250 kroners overnatting til en 60 kroners overnatting. Av og til er det lurt å stille spørsmål. Winning.

PS. Nå er de offisielt i krokodille-land. I omtalen av en campingplass i nærheten advarte noen gjester om krokodiller i elven 🙂

Awesomestralia – a normal life is boring