DAG 72

Dagen kan oppsummeres som særdeles treig, og det på grunn av gamle kjente problemer som dukker opp igjen og igjen. Bakhjulet til Lasse er nok en gang vinglete og subber borti rammen for hver runde det triller. Lasse ligger bak og Anders sykler rolig bare én mil av gangen for å være sikker på at sykkelen til Lasse ikke har havarert totalt og han blir alene i ødemarken. Det gjelder bare å komme seg frem til dagens hvilested og så får problemet løses der. Dette er over deres egen sykkel-kompetanse, langt over.

Lasse tekster med service-mannen i Rockhampton som sist var bortpå sykkelen hans, mannen svarer med en gang «I am leaving now». For andre gang på turen så setter fremmede folk seg i bilen sin og kjører milevis etter de norske guttene for å hjelpe dem med syklene. Fantastisk og ikke så rent lite nødvendig heller.

105 kilometer ble tross alt gjennomført og teltet er slått opp under en rekke av trær. Det er et lite håp om en natt uten den verste varmen og den verste luftfuktigheten, selv om gradestokken viser 31 klokken 18:17.
Campingplassen «er kjent for» eller hvert fall har noen andre anbefalt deres T-Bone Steak. Dette må selvfølgelig sjekkes ut, mat må de jo ha.

PS. Anders og Lasse har investert i rødlys som de har festet bak på sykkelveskene. HMS tiltak for å bli mer synlig selvom de ikke sykler i mørket. Og en helt annen ting, da de nå har passert Rockhampton og er i Marlborough så har plutselig biler og lastebiler startet å hilse og tute igjen. Det tyder på vennligere folkeslag og det trenger guttene. I dag hilste og tuta til og med lokfører av godstoget som tøffet opp på siden av Anders.

Awesomestralia – a normal life is boring