DAG 42

Lunsj i dag var pasta fettuccine og til middag var det indisk, de flotter seg rundt matbordet, men i dag var det helt nødvendig.

Morgenen starter som vanlig på en caravan park, pensjonistene har lurt på hvem dette kan være og tar alltid mot til seg og kommer bort og spør mens guttene pakker på morgenen. Toralv Maurstad gir tips om et minnested fra krigen som guttene bør dra å se. Han spør om guttene har vært i militæret og legger inn på slutten av han selv er en veteran. Noen som forklarer denne lysten til å få guttene til å besøke dette minnestedet. Anders takket for tipset, men visste de hadde en enorm oppgave i dag, så noe ekstra tur til et minnested blir det dessverre ikke.

Så dukker pensjonist nummer to opp. De er overalt. Han er mer oppe og nikker på selve turen guttene er på. Og kommer med flere gode råd. Han nevner også at i Darwin, der er de glade i øl. Og liker du ikke øl når du kommer til Darwin, ja så liker du øl når du drar derfra. Ingen by i Australia drikker mer øl enn Darwin per innbygger kan han fortelle. Han sier også at lenger nord kan Anders og Lasse bare sove på stranden, «men bare spør lokalbefolkningen først om det er krokodiller der». Bare et lite «men» der altså. Før mannen forsvinner sier han at han gjerne skulle vært med og at  guttene har litt av en reise foran seg. Sant nok.

Fra The Entrance til Nelson Bay er det 115 kilometer + en ferjetur på 7 minutter. Første 65 kilometer gjøres unna til Newcastle, det er tungt og det er motvind og en del oppover. Dette er dagen hvor sommervarmen melder sin fulle ankomst og termometeret viser over 35 grader. Det er nesten uutholdelig varmt og motvinden som presser på er glovarm og svir på armene. Veiskulderen er bred og fin, men asfalten er mange steder gammel og klumpete og dekkene triller ikke like godt som vanlig. Motvinden er også kjip og den suger kreftene ut av Anders og Lasse.

I Newcastle er de sultne, veldig sultne. De bestiller to like porsjoner pasta og to bokser med brus hver. Når du har syklet 65 kilometer i stekende varme og drikker vann som har en temperatur på ca. 40 grader hele dagen, da smaker en kald brus ganske godt kan Lasse røpe. Fra Newcastle tar de ferje over til Stockton. En ferjetur så kort at man egentlig ikke skal klare å duppe av, men det gjorde Anders og våknet 3 sekunder senere. Ferjen var også pyntet til jul, «pyntet».

Så stod nye 50 kilometer for tur, det er midt på dagen som igjen betyr at dagen er på sitt varmeste. Etter noen få kilometer ser Anders et vanningsanlegg som står og går, han ser seg nødt til å stikke hodet inn for å kjøle ned hodet og nakken. De fire siste milene går saktere og saktere, men de skjønner at de vil rekke Nelson Bay før kl. 18:00. De sjekker inn og kaster fra seg sykler og bagasje, tar med håndkle og går for første gang på turen til stranden for å bade. Det er 29 grader i luften og 17 grader i vannet. En kveldsdukkert før solen går ned.

Anders og Lasse får på seg fillene og sykler inn igjen til byen, finner en indisk restaurant som er tom og stoler på magefølelsen. Kylling og lam, ris og nanbrød. Mmmmm, resten er bare et godt måltid. Jenta som serverer ler når de bestiller så mye mat, men hun kan jo ikke vite at Anders og Lasse nettopp har syklet rekordlangt (for dem) i 35 varmegrader. I dag var de på sykkelsetet i 8 timer. Det er vel sånn ca. en arbeidsdag det, sånn ca.

Awesomestralia – a normal life is boring