DAG 43

En ferje som går 08:30 fra Nelson Bay tvinger guttene tidlig opp. Litt over åtte sitter de og venter på at ferjen skal dukke opp sammen med ti andre mannlige pensjonister på kaia. Pensjonistene er av det spreke slaget og de skal over til Tea Garden for å spille golf. På øya er det en golfbane, strender, og alt annet man kan ønske seg på en sommerøy. En mann tar kontakt med Lasse og åpner med «Polen? Germany?». Lasse svare det som bedre er, «no Norway».

Ferjen er gammel og rik på tradisjoner. Den går sakte og vugger fra side til side. Man kan bli bysset i søvn av mindre, men guttene holder øynene åpne, det er nemlig sannsynlig å se delfiner på denne strekningen. Anders står i baugen og snakker med en mann om alt og ingen ting og om Darwin. Det kan virke som de fleste som snakker med guttene prøver å skremme eller advare mot Darwin, hmm. Varmen og stormene er farlige der oppe, men guttene har ikke tenkt å pushe grensene for langt, så la de i det minste prøve å komme litt nærmere før alle avskriver alt. Og ja, de så to delfiner på båtturen. Flotte!

De forlater båten og sykler over broen og inn i en Nasjonalpark. Det er ekstremt varmt, tredje dagen på rad med te-vann som drikkevann. Etter litt over én mil stopper de for å gå på stranden å titte. Enorm(e) sandbanke(er) ned mot havet. De går bare 100 meter og titter utover, en liten ørken som strand.

Tilbake på syklene og Anders tråkker ut i veien, sykler sikk-sakk bortover og venter på Lasse. Anders snur seg og så reiser hårene seg på armen! 60 meter bak han står det plutselig en villhund på veien (!!), en slik villhund (wild dogs) som de tidligere har blitt advart mot. De kan være aggressive og man bør ikke møte de. Villhunden står med snuten vendt mot Lasse, helt rolig. Lasse er kanskje bare 20-30 meter unna. Anders roper på instinkt «snu!». Lasse blir stående. Anders tenker «hva gjør jeg nå, hvis den flyr i strupen på Lasse?!». Lasse har en egen plan. Lasse starter å rope «whæææææææ, whæææææ, whæææææææ!!!». Anders har hørt mer maskuline «kom-deg-vekk-rop» tidligere, men til at det var en reell faresituasjon og at det var Lasse som skrek, så var det ikke så aller verst. Etter kanskje ett eller to rop til blir hunden skremt og trasker av gårde inn i skogen der den kom fra. Tjoooo. Hva er sannsynligheten for at en villhund kommer ut av skogen, stopper foran Lasse, vurderer han som dagens måltid, ser at Lasse ikke har så mye mat på kroppen som tidligere og bestemmer seg for å trekke seg tilbake kontra å utfordre?

«Jeg bestemte meg for å vise den hvem som var størst» sier Lasse stolt til Anders etter hendelsen som hadde det aller beste utfallet den kunne fått. En sjelden naturopplevelse. Så hvor var peppersprayen og kameraet når alt dette skjedde? Pepperspray er enda ikke kjøpt inn, selv om julebordsesongen er i gang. Og kamera og mobil lå i sykkelvesken. Dessverre.

Etter fire mil som inkluderte en ferjetur til (45 sekunders) og 15 kilometer på grusvei så kommer de frem til Bulahdelah. Lunsj på en gammel café, bacon, egg, pølse, bønner og toast. Mannen i kassen er litt snodig, men nysgjerrig på de høye blonde guttene. Han viser de et kart før de drar og lar dem også fylle på vannflaskene.

Dagens mål var Forster, det går ikke fant de tidlig ut. Gårsdagen var tøff og dagens etappe har så langt kostet like mye krefter. Varmen skviser ut alt av energi og rasjonell tenkning. De endrer målet fra 11 mil til 8 mil og peker ut Pacific Palms som stoppested. En stor og lang oppoverbakke tvinger dem av sykkelen, Lasse skriker enten av smerte, oppgitthet eller tørste, Anders observerer. Men 1,8 mil igjen og et klokkeslett som nærmer seg faretruende 18:00 blir Anders sendt ut i fremskutt stilling. Han må nå caravan parken som stenger 18. Ha stopper og kjøper en cola, men har ikke tid til å drikke den av sykkelen. Cola i den ene hånda og rattet i dem andre, fremover fremover fremover. Han rekker det akkurat og sniker seg inn i kiosken mens de holder på å stenge, rasker med seg brus, jordbærmelk og bønner og spaghetti på boks. Mmmm. Middagen er reddet.

De tre siste dagene har vært enormt varme, i morgen skal temperaturen droppe ned til 23. Passe for nordmenn.

PS. De glemte nesten; 15 kilometer etter lunsj skjer dette. I motgående kjøreretning blinker en bil med lysene på Anders og vinker han over. Anders tenker «hva farken er detta, politi?». Neida, det var bare fyren fra restauranten som hadde servert dem en time tidligere. Han ville bare overrekke to kalde pils til guttene og snakke litt skit. Fantastisk! (Sånt skjer faktisk! Dette er IKKE en film)

Awesomestralia – a normal life is boring