DAG 20

Søndag kveld var av det rolige slaget og det var tid for å «reflektere» eller oppsummere noe av det som hadde skjedd på turen så langt. Det er ikke alt man har tid til å formidle på dager med faste rutiner; frokost, sykling, vann, sove. Nå er ingen av guttene filosofer heller, så de holder refleksjonene på et særdeles lavt nivå. Tross Anders sin mangeårige signatur-kommentar «hvis jeg hadde levd i en annen tid, så hadde jeg blitt tvunget til å drikke et beger med gift».

—

-Anders og Lasse snakker kanskje 5 til 10 setninger med hverandre i løpet av en etappe på 60 til 80 kilometer.

-Lasse spurte på dag 10 om hvor teltstengene skulle legges når de var tatt fra hverandre. Anders kvitterte med at Lasse var modig som turte å spørre om det på dag 10.

-Guttene kjøper gjerne fast-food. Men ALDRI «fries». De blir alltid liggende igjen urørt og koster 4-5 dollar. Og det er fett.

-Lasse bestilte sterk kinesisk mat i Apollo Bay og klarte ikke fullføre middagen på en verdig måte. Det sterkeste han noen gang har spist, Anders hadde en latterkrampe som gjorde at tårene rant i 10 minutter og 3 kelnere lo med!

-Både Anders og Lasse veide tilnærmet 100 kilo da de startet på turen. (Eller null komma ett tonn, som man sier i gjengen). Lasse veide 98 med klær når han måtte veies før turen i helikopter. Yey!

-«Opp i ringa, Lasse. Nå må vi stå opp» er de minst likte ordene Lasse hører hver dag, men de aller mest nødvendige.

-Anders og Lasse trente ikke én eneste time på sykkel før turen. Lasse laget mottoet; enten så trener du for turen, eller så trener turen deg.

-På en «restaurant» i Nelson satt det fire personer i salen. To av dem var Anders og Lasse, de to andre var et gammelt ektepar. Da den eldre damen to bord bortenfor sendte avgårde en høylydt og bevisst rap ut i lokalet, ja det var øyeblikket på turen hvor alt så som mørkest ut.

-Anders kan smøre leggen og låret med solkrem på 30 sekunder. Lasse derimot tar seg tid til å studere enhver vinkel, smøre på, gni ut, massere, legge hodet på skrå igjen for å se på leggen fra en annen vinkel for så å smøre utover litt til. (Det tar ca. 5 minutter per ben).

-Anders knakk Lasse sin forskjerm på sykkelen på dag 1 under montering i Adelaide. Anders har fortsatt ikke hørt klaging på vannsprut etter 17 dager på sykkelen og ca. 5 av dem i regn.

-Det mest stilte spørsmålet guttene fikk før turen var: Hvorfor drar dere på noe sånt? Det skal besvares hvis målet blir nådd.

-Andre interessante spørsmål de fikk var: Når går flyet? (Det gikk 17:05).

-Lasse ble forkjølet på flyet fra Singapore til Adelaide og ble diagnostisert med blant annet bronkitt. 3 uker ut i turen hoster han fortsatt.

-Lasse har stått og tråkket 70% av kilometerne på sykkel. Ander har sittet 95% av kilometerne. Forskjellige teknikker blant guttene.

-En natt på campingplass med telt koster alt fra 17 dollar til 44 dollar. Få eller ingen plasser kan man sette opp telt gratis i naturen.

-Frokosten er fast; 1 boks tunfisk hver akkompagnert med kjeks og 1 banan.

-I starten var 1 mil langt for guttene, nå sykler de gjerne 4 mil før første ordentlige pause. Kun korte drikkestopper innimellom.

-Vondt i baken? Gjett om, maken til vondt skal godt gjøres, men man har ikke noe annet valg enn å bite tennene sammen og prøve å finne en posisjon som ikke er brukt før.

—

Det blåser kraftig denne mandagen i Melbourne og guttene holder seg i leiligheten. Klokken har passert 17:30 og første øl er åpnet. Det er meldt enda dårligere vær utover kvelden og det er mørkt i horisonten over Melbourne by. Melbourne er en av verdens største byer i utstrekning i følge Internett. Hva kvelden bringer er uvisst, men sykkelen til Lasse er levert på reparasjon og Anders har kjørt på med tre klesvasker. Hviledag 1 av 2 er snart over.

Awesomestralia – a normal life is boring