DAG 11

Fredag kveld sier en tilfeldig mann på campingplassen i Millicent til Anders at det er meldt haglebyger i natt. Yeye tenker Anders. Men, Anders lytter litt ekstra når samme man sier at det vil være hagl på størrelse med golfballer. De ligger i telt og i beste fall vil teltet bli ødelagt, og i verste fall ble teltet ødelagt samt guttene får skader. De legger sykkelhjelmen i beredskap og legger seg på magen denne natten.

Stormen uteblir, den passerer uten at de merker noe spesielt annet enn kraftig vind. Vinden vekker Anders klokken 03:00 og det blir lange fem timer til de skal stå opp. En kort etappe på fem mil skal gjennomføres, det regner for første gang på turen og de tar på seg regntøyet mens de pakker sammen telt, sykkelvesker og mat.

Å sykle med regntøy er ikke spesielt behagelig, spesielt ikke de første to timene da de er halvtørre og halvvåte. Anders kan ikke fordra den følelsen, han foretrekker å enten være tørr eller kliss våt. Ikke noe midt i mellom.

Med regnet og nattens storm kommer medvinden de sårt har ventet på. Ikke kraftig, men nok til at sykkelen triller mer av seg selv enn vanlig. Regnet øker. Etappen starter paddeflat før den halvveis har noen korte bakker her og der. De deler en boks tunfisk og spiser en banan hver halvveis. Det er kaldt å stoppe og spise, så de fortsetter ganske kjapt.

De nærmer seg Mount Gambier, den siste byen før en ny Stat skal begynnes på søndag. Til nå har de syklet i South Australia og i morgen vil de krysse grensen til Victoria hvis alt går etter planen.

3 kilometer før Mount Gambier stopper Anders og Lasse på en nedlagt bensinstasjon – det høljer ned. Anders sjekker kartet, tre rundkjøringer til og så til høyre og de er fremme. «Motell i dag ell?» spør Anders til Lasse. «Du vet jeg ikke er vondt å be, spesielt ikke på en regndag som denne» svarer Lasse. «Og det er lørdag» legger han til. Anders gliser og er enig, han vet motivasjonen til Lasse stiger med gulrøtter og ikke pisk. Det betyr ikke at pisken ikke kommer til å bli brukt da det er over 100 dager igjen av ekspedisjonen.

Motellrommet er gedigent, fire senger, bad, minibar, TV. Aircondition blir satt på til +30 grader og de legger alle sakene sine til tørk. Teltet brettes ut over den ene sengen, Lasse liner opp alt utstyret sitt og påstår «jeg har ikke med så mye asså». En hel seng er dekket med tøy, sokker, skjorter, bukser og utstyr.

Så til spørsmålet guttene har lyst til å stille Australia. Hvorfor monteres dusjhodet fast på veggen i en høyde av 160 centimeter? Det være seg på moteller og alle campingplasser. Alle i Australia kan da ikke være kortvokste? Eller er det universell utforming Australia driver med – en gylden middelvei for alle?

I kveld blir det belønning både til Anders og til Lasse. En gründer lærte Anders en gang at ingen oppnådde mål er for små til å feires. Om så feiringen er for en etappe som er gjennomført og belønnes med Cola, eller en uke på sykkelen som feires med fire pils og en pizza eller større ting som feires deretter. Derfor ble det motell denne lørdagen, derfor blir det KFC til middag og derfor blir det et par kalde pils til kvelds.

I morgen venter en knalletappe på drøye ni mil. Inn i Victoria og frem til Portland. Det er meldt regnvær og vind 15 meter i sekundet. Det er ikke en etappe de tør å tenke på mer enn nødvendig.

Awesomestralia – a normal life is boring