Flaks sa Severin Suveren. En referanse som halvparten av dere er for unge til å skjønne, men som likevel brukes jevnt og trutt blant barn født sent på åtti-tallet.

Anders og Lasse hadde flaks og gode hjelpere på Gardermoen mandag ved avreise. 2 timer før flight ankommer guttene Gardermoen med bil og tilhenger, samt to medhjelpere. To enorme esker som inneholdt sykler og sykkelvesker skulle sendes som spesialbagasje, guttene trodde de var ute i god tid.

Første skranke gikk greit, i den andre skranke stoppet det imidlertid opp da guttene har 31 kilo overvekt. Anders og Lasse ser på hverandre og tenker «ja vi må jo ha dette med oss, vi får bare betale».

«Det er 85 amerikanske dollar per ekstra kilo» sier den godt voksne damen bak skranken. Smilene i guttenes ansikter stivner umiddelbart og et kaldt gufs slår opp langs ryggen. Kroppstemperaturen deres endres fort fra å være iskald til å sprenge 2 graders målet for oppvarming. De innser at de nå sitter med en ekstraregning på 20.000,-, FØR de har forlatt Gardermoen.

Jaja, tenker Anders, der gikk reisebudsjettet åt skogen. Så trist og så unødvendig. Anders kjenner på følelsen av dårlig planlegging allerede ved første post. Skammelig. Dette er jo nettopp den turen som er så godt planlagt som den kan potensielt være. Gitt de forutsetningene som guttene har for å planlegge noe som helst. Tankene flyr som et høyhastighetstog i Japan, hvordan i all verden kan de komme seg ut av denne økonomiske honningfellen? Flyet skal lette om 90 minutter!

Resignerte vender de tilbake til mor og far Kjensli som står litt bortenfor og passer på den ene kofferten. «Det koster 20.000,- å sende overvekten» sier Anders oppgitt til sin far. Faren stivner litt og øynene ser spørrende på guttene for å avklare om de tuller. «Nei det det er ikke tull» sier Lasse.
«Paps sponser, det er slik papser er til» sier far Kjensli. «Nei det gjør du ikke» sier Anders strengt tilbake.

Som lyn fra klar himmel dukker det opp en skikkelse guttene har sett før og kjenner godt. Personen lytter til frustrasjonen og fortvilelsen som guttene har fått slengt i fanget, før han tar seg en runde rundt i avgangshallen. Når han kommer tilbake er det med et skeivt signaturglis som betyr bare en ting «gutta, jeg fikser!».

Noen ekstra krumspring senere, og tre nye runder med å pakke om ALL bagasjen så ser guttene lyset i den bekmørke tunellen. Det ser ut til at løsningen ligger i nettverket Anders og Lasse har på flyplassen. Et helt unikt nettverk med gode løsninger på kritiske problemer.

Det faller 240 kilo ned fra skuldrene til gutta idet øyeblikket de skjønner at det faktisk går. Det er finnes en løsning! De blir ikke ruinert, de prioriterer knallhardt og legger igjen mer utstyr, mer klær og alle energi-barene på Gardermoen. De stripper bagasjen til det totale minimum. Resten fikser frelseren på Gardermoen som fra denne dag alltid skal bæres på gullstol inn på enhver fest som holdes.

Guttene boarder i god tid, men kaldsvetter og skjelver fortsatt av opplevelsen.

Guttene er på vei til London, så Singpore før Adelaide. Det har ikke gått opp for dem hva de skal og hva fe har begitt seg ut på. Alle fingre krysses for at de ser de kjære syklene sine igjen på andre siden av jordkloden.

Awesomestralia – a normal life is boring
*En stor takk til mor og far Kjensli som pakket om, skar opp pappesker og tapet de sammen igjen hele tre ganger på 2 timer, så svetten rant. En enestående og episk seanse som vil stå skrevet i historiebøkene til evigheten. Sjelden har det vært større tempo og underholdning i avgangshallen på Gardermoen.*