DAG 37

Torsdag morgen vaakner Anders klokken 06:00 i teltet og holder paa aa omkomme pga varmen. Sola staar rett paa teltveggen og baade inner- og yttertelt er lukket. Han strekker seg mot teltaapningen selvom det gjoer saa vondt og faar fiklet opp glidelasen. Frisk sjoeluft blaaser inn i teltet og de er reddet fra aa smelte bort foer de vaakner. Da det var fortsatt minst to timer til Lasse kom til aa roere paa lemmene sine, saa tok Anders med seg liggeunderlag og sovepose ut og la seg bak teltet i skyggen under aapen himmel og slumra til klokken 08:00.

De staar opp og pakker sakene sine, det skal bli en varm dag, over tretti grader klokken 13:00. Paa med solkrem foer de ruller ut av caravan parken. Anders og Lasse sykler et stykke opp mot et lite sentrum med flere restauranter enn butikker. «Fylle her eller ta bensinstasjon paa veien?» spoer Lasse til Anders i et lyskryss. «Ta noe paa veien» svarer Anders.

Kjeden til Lasse faller av fire-fem ganger de foerste to kilometerne  og han blir full av olje paa hendene naar han retter den opp, gang paa gang. Saa starter oppoverbakken. Fra 0 til 300 meter paa litt over 2 kilometer. De skal opp fra stranden og opp over en bratt aaskam. Uten frokost og uten vann paa flaskene (det skulle de ta pa veien) saa gaar de i gang. Anders starter aa sykle foer han  maa dytte sykkelen et stykke. Lasse starter aa dytte da kjeden faller av hver gang han traakker paa. Lasse som er relativt saar i baken etter mange timer gaaing opp i Kosciuscko National Park en uke tidlere faar det toeft. Ikke bare er det tungt, det er kjempe tungt paa tom mage, og ingen drikke og i en temperatur paa 25+.

Anders har heller ingen frokost i magen, eller drikke paa flaskene. Men, han gaar paa med friskt mot, skiltene indikerer at det verste er over om 2 kilometer. 2 kilometer skal han klare og ser for seg aa gaa opp fra Aarnes sentrum til sitt barndomshjem som er ca. samme distansen.

Plutselig senker en varebil farten og ruller ned ruta. «Is it your friend down there?» spoer mannen til Anders. «Yes» svarer Anders. «Looks like him having a hard time, shall I turn around to pick him up?». «Yes, please, he is out of water, say hello from Andy» avslutter Anders. Bilen spinner av gaerde oppover bakken og blir borte bak en sving. 10 minutter senere kommer samme bil nedover i stor fart, tuter og holder en flaske vann ut av ruta for aa vise at redningen var paa vei til Lasse. Anders fortsetter opp bakken og venter paa toppen. Relativt toerst han og.

Noen minutter senere kommer bilen med Lasse i passasjersetet kjoerende og stopper. Ut med sykkelen av bagasjerommet og mannen tilbyr Anders en kald oel ettersom han bare hadde 1 flaske vann. Anders takker nei, men begge nordmennene gir han et godt haandtrykk og takker for hjelpen. Anders og Lasse sykler saa bort til Bulli Loockout, et lite spisested paa toppen med flott utsikt over havet, stranden og hoeyden de nettopp har besteget. Der kjoper de vann, milkshake og cola – etappen er reddet.

Etter den turbulente starten pa torsdagens etappe kommer de endelig i gang igjen. Det er 60 kilometer til Sydney og de sykler paa den gamle motorveien som er nesten helt fri for trafikk helt til det gjenstaar 40 kilometer. Foer de hadde kommet saa langt saa hadde Anders staatt aa ventet paa groent lys pga veiarbeid lenger fremme. En hvit varebil ruller opp paa siden og staar og venter. Bilen slipper seg en halvmeter tilbake og Anders titter inn paa sjaefoeren. «You want a drink?» spoer mannen. «Yes, sure, thanks». «You need it more than me» sier sjaefoeren og strekker ut en iskald pepsi til Anders. Det er ikke sant, tenker Anders, den villeste droemmen han har hatt saa mange ganger mens han sykler time etter time kommer faktisk til virkelighet! En fremmed mann stopper opp, spoer om han vil ha drikke, og gir Anders en iskald pepsi og skal ikke ha noe for det. Midt i ingenmannsland! Fantastisk og roerende. Anders venter paa Lasse og sparer kald pepsi til han ogsaa. Litt av en opptur paa en av turens varmeste dager.

De sykler videre og motorveien blir til 3-4 felt med masse trafikk. En stor sykkelvei/veiskulder hjelper dem 20 kilometer naermere Sydney, men saa er det slutt. Trafikken er enorm og veiskulderen borte. Det gaar sakte og det er fryktelig mange lyskryss foer de endelig kan si de er fremme. Anders og Lasse skal bo hos to venner som de ble kjent med for fem aar siden da de kuttet salat paa Harslett Farm i Queensland. Guttene er endelig i Sydney! To hviledager foer de traakker videre paa soendag.

Redaksjonen er hardt skadeskutt, mobilen til Anders er oedelagt og foerste hviledag i Sydney blir utelukkende viet til reperasjon av denne for Anders sin del. Ellers staer klesvask hoeyt paa listen over ting som boer gjoeres.

Det vil komme bilder senere paa bloggen.

Awesomestralia – a normal life is boring