DAG 62

Opp på sykkelen igjen etter verdens lengste juleferie, det er på tide å fortsette med det som er grunnen til at de er borte fra Norge så lenge, nemlig å sykle halve Australia rundt.

De henter syklene som har vært på service hos The Bike Butler og ser at syklene aldri før har vært så flotte som nå. Blant annet splitter nye dekk, ny kjede, ny tape på rattet, og ny skive bak. Anders har fått noen dekk som ser ut som tempo-sykkel-dekk, helt uten mønster. De virker solide, men Anders tenker på alt regnvær, dårlige veier og hvor glatt det kommer til å bli. Et potensielt sjansespill som han er villig til å prøve.

Ut fra Brisbane og mot Redcliff, der er de invitert hjem til en gammel kollega av dem. Han har kone og tre barn, men tar likevel seg tid til de norske guttene, grilling på stranden og bading med Lasse. Anders overværer badingen fra strandkanten og ser alle aboriginerne som har store familiesamlinger bortover. De spiller volleyball, sover på madrasser og rusler rundt i et avslappet tempo.

Tidligere på dagen var det Lasse sin tur til å pådra seg en skade. Ned en bakke ut av Brisbane sykler han inntil fortauskanten og merker at trafikken bak han hoper seg opp. Han bestemmer seg for å komme seg av veien og ser muligheten ved neste innkjørsel, der fortauskanten er lavere. Det hele skjer såpass fort, både valget om å skjære av veien og selve fallet. Fordekket sklir av fortauskanten, vinkelen er for liten, farten for stor og Lasse får ikke rykket opp med rattet idet han skal opp på selve fortauet. Sykkelen forsvinner under han og til høyre. Resultatet er BANG i bakken. Han får delvis tatt seg litt for med armene, men asfalten er hard og nådeløs. Lasse spratt opp igjen på ett sekund for å late som alt var OK, bilene i køen bak han hadde orkesterplass til hendelsen og Lasse spiller ‘cool’ helt til bilene har passert. Så starter han å skrike og påpeker blodet som renner både fra kneet og innsiden av hånda. Etter noen minutter hvor Lasse små-hopper rundt seg selv på fortauet med gloser som man ikke hadde på noen gloseprøve på skolen, roer situasjonen seg. De sykler litt videre og finner et bord og noen stoler ikke langt unna. Medisinskrinet åpnes og Lasse får plaster på såret. Ingen ting var brukket og det var det viktigste.

Awesomestralia – a normal life is boring